Av Else Merete Thyness

– Hvor jobber du?

– Jeg jobber for tiden i Smøla kommune, Møre og Romsdals nordligste kommune med rundt 2150 innbyggere, en kommune som i 2015 bosatte sine første flyktninger siden andre verdenskrig.  

– Hva jobber du som? 

–Jeg er ansatt som ergoterapeut i flyktningetjenesten og kommunehelsetjenesten. En kombistilling, altså.

– Hvor lenge har du hatt jobben?

– Jeg har vært ansatt siden sommeren 2015.

– Hva er de viktigste arbeidsoppgavene?

– Det er å styrke integrerings- prosessen for våre nybosatte flyktninger fra blant annet Syria. Etter at de har fått innvilget opphold, planlegger vi og bosetter dem i samarbeid med IMDi og asylmottak. I min jobb går mye tid til å veilede, undervise, organisere gruppeaktiviteter, koordinere tjenester og samarbeide tett med flyktningekonsulent, frivillige og andre deler av offentligheten. Jeg er tilstede i hverdagslivet til flyktningene og driver med mye miljøterapeutisk virksomhet. Sammen med Voksenopplæringen arbeider vi sammen for å skape et best mulig introduksjonsprogram og integrering med de forutsetningene og ressursene vi har. Jeg vil også føye til at jeg har faglig ansvar for ergoterapitjenesten i kommunen og er synskontakt i tillegg.

 – Hvordan får du brukt ergoterapikompetansen din?

– Jeg støtter meg til
de dynamiske systemteoriene i ergoterapi, som MOHO og CMOP-E, for hvordan jeg tenker, vurderer og forstår menneskene jeg møter. Da mye av arbeidet er av psykososial art, er kommunikasjons- og relasjonskompetanse viktig. Det samme med deltakelses-, myndiggjørings-, mestrings- og meningsbegrepet. Vi vil jo at de skal få oppleve livet her som noe meningsfylt og trygt og samtidig oppleve valgmuligheter, verdighet og kontroll over eget liv. Kunnskap om migrasjonshelse, kultur og psykisk helse er også verd å nevne i denne sammenheng. Jeg ønsker også å trekke fram rammeverket Occupational Justice, som er retningsgivende for hva som er å anse som en rettighet. Eksempelvis har vi hatt et fokus på at alle kvinnene skal få ha muligheten til å delta på svømming hver mandag. Noen sa nei starten, men etter hvert ble det en svært populær og samlende aktivitet. Hver torsdag har vi fysisk aktivitet sammen i gruppe, og gleden er stor når én blir helten på laget i et spill kanonball. Mange IADL-aktiviteter krever mye repetering og veileding fra vår side, så mye av min tid går til dette. Da er det svært nyttig å ha kunnskap om aktivitetsanalyse og veiledningskompetanse.

– Er det viktig at en ergoterapeut har denne jobben?

– Denne jobben passer nok
flere faggrupper innen helse- og sosialfag, tenker jeg. Livet i eksil
er ofte svært stressende for den som har flyktet fra sitt hjem og hverdagsliv, noe som kan påvirke selvforståelsen, helsen og mestringskompetansen som følge av tap av nettverk, roller og rutiner. Til dette har ergoterapeuter et veldig fint og helhetlig fokus på hverdagslivet som gjør dem godt egnet. Vi er gode å snakke med, kan tilrettelegge aktivitet
og er «programmert» til å utløse ressurser hos dem vi jobber med. Tanken har streifet meg at kanskje integreringsarbeid bør få en større rolle i samfunnsoppdraget vårt.  

 – Er det spennende å jobbe på en utradisjonell og sånn sett nyskapende måte?

– Absolutt! Her har ergote- rapeuter mye de kan bidra med. Integrering handler i bunn og grunn om å bygge et velfunge- rende hverdagsliv i eksil, med alt det som hører til. Alt fra å mestre instrumentell ADL som å betjene en nettbank, til å få oppleve meningsfulle roller og relasjoner som kan være med på å fremme livskvalitet og deltakelse i samfunnet. Av den grunn er det kanskje ikke så utradisjonelt, det er jo midt i ergoterapiens arbeidsområde. For meg har nok min tid som utvekslingsstudent i WayaWaya i Zambia, vært en stor inspirasjon til å tenke innovativt og jobbe på tvers av språk- og kulturbarrierer.

– Vil du anbefale andre ergoterapeuter å jobbe med det samme?

– Ja, hvorfor ikke? Det er spennende, aktuelt og givende å jobbe i dette feltet. Har vi som faggruppe mye å bidra med i det? I stor grad. Jeg håper virkelig at flere ergoterapeuter ser mulighetsvinduet og satser innenfor arbeid med flyktninger og asylsøkere. Jeg opplever jobben min som svært meningfylt og givende og har fått et mer nyansert verdensbilde og kulturell forståelse. Jeg vil gjerne komme i kontakt med andre ergoterapeter som har interesse for feltet. 

FAKTA

Menneske med innvandringsbakgrunn – En person som er født i utlandet, og bosatt i Norge.

IMDi – Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

EMA – Enslig mindreårig asylsøker. Han eller hun er i Norge uten foreldre eller med foreldreansvar.

Asylsøker - Betegnelsen på en person som søker asyl (beskyttelse).

Bosetting – Når en asylsøker har fått innvilget asyl, fremstilles de for bosetting i kommunene I samarbeid med IMDi.

Migrasjon – Et begrep for forflytning av mennesker eller grupper. Det skilles ofte mellom frivillig migrasjon (som arbeid) og tvangsmigrasjon eller fordrivelse (krig).

Flyktning – En person som fyller kravene til å få beskyttelse i Norge.

Overføringsflyktning – også kalt kvoteflyktning eller FN-flyktning, er en flyktning registrert hos FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). 

Introduksjonsprogram – Et kommunalt, lovfestet kvalifiseringsprogram som skal sikre grunnleggende ferdigheter I norsk og annen kunnskap som er relevant for å sikre nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse I yrkes- og samfunnsliv og deres økonomiske selvstendighet.