Brit-Toril Lundt går av med pensjon etter tolv år som forhandlingssjef i Ergoterapeutene. – Vi kan ikke ta dagens rettigheter for gitt, sier hun.
Brit-Toril Lundt lot seg inspirere av både Joe Hill og fyrstikkarbeiderkvinnene i sitt arbeid som forhandlingssjef hos Ergoterapeutene.
Brit-Toril Lundt går av med pensjon etter tolv år som forhandlingssjef i Ergoterapeutene. – Vi kan ikke ta dagens rettigheter for gitt, sier hun.
Av Else Merete Thyness
Brit-Toril fikk en flying start i Norsk Ergoterapeutforbund da hun startet første april 2008. Vårens lønnsforhandlinger var allerede i gang, og tre uker senere var forbundet i sin første streik.
– Det var mye å henge fingrene i. Blant annet ble informasjon til medlemmene og tillitsvalgte sendt ut med posten. Jeg husker godt at hele sekretariatet deltok på dugnad og puttet brev i konvolutter.
Ergoterapeutene var godt fornøyde med streikeresultatet.
– Vi fikk blant annet gjennomslag for at kompetanse skal lønne seg.
– Hva betyr det egentlig å være forhandlingssjef?
– Det er en kompleks stilling med overordnet ansvar for utøvelsen av forbundets lønnspolitikk, vedlikehold og utvikling av tariffavtalene, opplæring av tillitsvalgte, deltakelse i lønnsforhandlingene og samarbeid med de andre Unio-forbundene.
I tillegg bistår hun også medlemmer og de tillitsvalgte hvis de trenger hjelp med noe.
– Det kan være alt fra enkle spørsmål om hva de har krav på i lønn etter tariffavtalen, til komplekse saker som omorganiseringsprosesser med innvirkning på arbeidsoppgaver og arbeidsforhold.
SETT DEG MÅL
– Hva er ditt beste råd når det gjelder lønnsforhandlinger?
– Det er viktig å møte godt forberedt. Jeg pleier å si at 90 prosent av forhandlingene ligger i de forberedelsene du gjør i forkant, både alene og sammen med andre. Du må møte skodd med gode argumenter og ha et mål. «Den som ikke forventer noe, får heller ikke noe», pleier jeg å si på tillitsvalgtkurs. Selve forhandlingssituasjonen handler om å gi og ta. Forhandlingene er vellykket når begge parter kan si seg fornøyd med resultatet.
– Har du noen ganger blitt sint på motparten?
– Ja, dårlig personalpolitikk gjør meg sint, herunder arbeidsgivere som møter sine ansatte med mistillit. Det er ødeleggende for motivasjonen til de ansatte, og motivasjon må vi ha for å kunne gjøre en god jobb.
– Hva har gjort deg mest glad?
– Alle forhandlingene som har gitt gode resultater, og enkeltsakene som har endt godt for medlemmer, har gjort meg glad. Et eksempel på en gladsak var da vi fikk flyttet ansvaret for bilhold fra den ansatte til arbeidsgiver i KS. Tidligere var det faktisk slik at det var et «kvalifikasjonskrav» at kommuneergoterapeuten måtte disponere egen bil. Jeg husker godt at jeg som nyansatt hos Ergoterapeutene syntes dette var et hårreisende urimelig krav, og jeg bestemte meg for at dette må vi få slutt på.
JOE HILL
14. mai var sekretariatet og gjester invitert til digital mottakelse for å hedre den kommende pensjonisten. Her kom det fram at Brit-Torils ledestjerne gjennom livet er den svensk-amerikanske, fagforeningsaktivisten og arbeidersangeren Jo Hill.
– Hva er det med Jo Hill som inspirerer deg?
Joe Hill var fagforeningsaktivist. Det gjorde ham så farlig i kapitalinteressenes øyne i USA at de fikk ham dømt for et drap han ikke hadde begått. For cirka 50 år siden så jeg en film om ham. Siste scene viser Joe Hill som like før skuddene faller, roper: «I will die, but the unions will live on». Det gjorde meg bevisst på at jeg i mitt framtidige arbeidsliv skulle være fagorganisert. Filmen viste også at bedriftseierne tok ut nesten all gevinsten, mens arbeiderne ble avspist med smuler, og begrepet stillingsvern var neppe oppfunnet på den tiden. Dette opplevde jeg som dypt urettferdig.
Senere har hun lært om fyrstikkarbeiderstreiken og andre hendelser som viser at dagens rettigheter og sosiale bestemmelser ikke er kommet av seg sjøl.
– Noen gikk foran og tok kampen slik at de ansatte skal få sin rettmessige andel av verdiskapningen. Vi kan ikke ta dagens rettigheter for gitt, derfor må vi både videreføre og videreutvikle fagforeningsarbeidet for å sikre et velorganisert arbeidsliv også i framtiden.
MENNESKER Å BLI GLAD I
– Hvordan har du trivdes i jobben?
– Ergoterapeutene er et fantastisk hyggelig sted å jobbe. Jeg har hatt fine kolleger både på forbundskontoret og blant Unio-forbundene. Dessuten er ergoterapeuter en flott yrkesgruppe. De er hardtarbeidende, kunnskapsrike, løsningsorienterte og samvittighetsfulle. Kort sagt mennesker å bli både glad i og glad av.
–Hva skal du gjøre når du blir pensjonist?
– Jeg skal gjøre mer av alt som jeg liker å gjøre, som å gå turer i skog og mark, reise, lese og tilbringe tid med familien.
Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org
Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13
Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43
Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen
Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org