Av Else Merete Thyness

Søknadsfristen for opptaket til den tverrfaglige videreutdanningen er 1. mars. Nå håper hun at ergoterapeuter vil søke. – Det er mange arbeidssituasjoner der det er aktuelt for ergoterapeuter å bruke billedterapi. Vi kjenner kanskje best til det innenfor psykisk helsearbeid, men billedterapi kan også være effektfullt for eksempel i rehabilitering av slagpasienter og innenfor eldreomsorgen.

Selv ble Astri Ziesler interessert i billedterapi mens hun jobbet som ergoterapeut med kreftpasienter på Radiumhospitalet. – Det kom en dame til ergoterapiavdelingen og ville ha hvite ark og kull å tegne med. Hun oppfordret oss etter hvert til å starte med billedterapi.

Ziesler tok en Master i Art Therapy i USA.  Deretter jobbet hun i flere år med kreative utrykk på Radiumhospitalet parallelt med at hun var med å starte opp utdanning i billedterapi ved høgskolen. – Billedterapi er en behandlingsform som bruker skapende arbeide med bilder som kommunikasjon i en terapeutisk relasjon. Ved å uttrykke seg gjennom tegning, maling, collage, forming i leire eller andre materialer, helt uavhengig av tegneferdigheter, kan den enkelte få kontakt med sin indre verden på en annen måte enn bare gjennom ord, utdyper hun.

Første elev

Annie Høpfner er leder av Norsk forening for billedterapi. Hun var student i det første kullet som ble uteksaminert. Etter det har hun vært tilknyttet studiet som timelærer. Hun har blant annet erfaring med bruk av billedterapi i sitt arbeid som spesialergoterapeut ved Distriktpsykiatrisk senter i Moss. – Jeg brenner for billedterapi fordi jeg har sett hvordan kreative, skapende aktiviteter virket helbredende på mennesker. Noe av det fine med bildeterapi er at bildene helt konkret viser utvikling over tid. Det kan gi mange aha-opplevelser å se på det samlede bildematerialet, sier hun.

Her har Ziesler et eksempel fra Radiumhospitalet: En kreftsyke kvinne tegnet i starten av billedterapien sirlige detaljerte blyanttegninger, men gradvis brukte hun mer maling og skapte større fargerike bilder. Hun uttalte: «Blyanttegninger er ikke nok lenger, jeg trenger friheten og farten og gleden over alle fargene. De symboliserer at jeg aldri mister håpet for fremtiden».

Eget fag

Anvendelsen av kunst som helende faktor og redskap for konfliktløsing og samhold er like gammel som mennesket selv, men billedterapi er en forholdsvis ny disiplin. Den ble utviklet i 1930-40 årene i USA og England, og de første store pasientgruppene var tuberkulosepasienter og krigsskadde. – Når vi tenker på de traumatiske opplevelsene mange av de som bor på asylmottakene i dag har, kan man godt se for seg at billedterapi kan ha en positiv innvirkning her. Ved traumer kan skapende arbeid gi tilgang til følelser knyttet til opplevelser som er lagret i den del av hjernen som ikke er tilgjengelig på det verbale plan. I bildet er det rom for motsetninger som kan forenes og gi håp og mening, sier Høpfner.

Om studiet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA), Institutt for estetiske fag tilbyr 60 studiepoeng deltids videreutdanning i billedterapi på masternivå. Opptakskrav er bachelorutdanning som ergoterapeut, sykepleier, sosionom, spesialpedagog og andre utdanninger innen helse, sosial og pedagogiske fag. I tillegg må man ha minst to års yrkespraksis med klienter, brukere eller elever.

Utdanningen gir et bredt grunnlag med flere tilnærmingsmåter for å utøve billedterapi, og inkluderer også 10 studiepoeng vitenskapsteori og forskningsmetode. Det arbeides for at det skal bli mulig å bruke utdanningen som halvparten av master i psykisk helsearbeid, også ved HIOA. Søknadsfristen for neste opptak er 1.mars 2017 med studiestart i august 2017.

Bildet er hentet fra artikkelen Skapende prosesser og terapi – Torhilds billedterapeutiske reise av Astri Ziesler.

Opplysninger om studiet finnes her.

Opplysninger om Forening for billedterapi finnes her.