Gå til innholdet
Annonser
phonak Vestfold Audio AS

Hva bør skje med bedriftshelsetjenesten?

17.09.2018

En uavhengig ekspertgruppe ledet av Pål Molander, direktør ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, har lagt frem en rapport som oppsummerer gruppens vurderinger av bedriftshelsetjenesteordningen (BHT) i Norge. Arbeids- og sosialdepartementet har sendt ut rapporten «Hva bør skje med BHT? – En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver» på høring.

Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet.

Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet.

Av Else Merete Thyness og Anita Engeset

Rapporten «Evaluering av bedriftshelsetjenesten», som SINTEF utarbeidet i 2016, har vært et utgangspunkt for ekspertgruppens arbeid. Som et supplement til denne fikk ekspertgruppen utført en vurdering av Ipsos «Bedriftshelsetjenesten – pris og kontakt», og de innhentet en vurdering om «Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten» fra Oslo Economics. 

Ekspertgruppen har gjennomført en rekke møter med partene i arbeidslivet på sentralt nivå, på bransjenivå og virksomhetsnivå. Det er bred enighet om at BHT er et hensiktsmessig virkemiddel i arbeidsmiljøarbeidet. 

  • Ordningen avlaster og samarbeider godt med Arbeidstilsynet.
  • Den er veletablert og har tillit i virksomheter, organisasjoner og tilsyn.
  • Sammenliknet med andre utgifter er ikke kostnadene til BHT per ansatt særlig store.

Men, til tross for dette har BHT også en del utfordringer:

  • Den har for lite fokus på forebyggende arbeidsmiljø, og på tiltak som det er behov for og som har dokumentert effekt
  • Mange bedriftshelsetjenester har godt kvalifiserte fagfolk, men det er fortsatt kompetansemangler hos noen.
  • Utformingen av regelverket kan føre til misforståelser rundt hva som er BHTs kjerneoppgaver og samfunnsoppdrag.

Hvordan skal fremtidens BHT se ut

Ekspertgruppen har belyst fire modeller:

  • En forsikringsmodell, der en arbeidsgiverbasert forsikringsordning skal finansiere BHT. Denne modellen vil passe best der støtteordningen finansieres gjennom arbeidsgiverbaserte forsikringsordninger.
  • En markedsbasert modell, der det er opp til hver enkelt virksomhet å definere eget behov for arbeidsmiljøarbeidet. Denne modellen vil ikke fungere så godt i Norge fordi vi har et godt utbygd velferdssystem der det offentlige bærer de sosiale utgiftene.
  • En partsbasert modell, der partene i arbeidslivet samarbeider om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet i virksomhetene. Det er store forskjeller i organisasjonsgraden i privat og offentlig sektor, også innad i privat sektor. Partssamarbeid vil være sentral i alle modeller for innretning av BHT.
  • En lovbasert modell som innebærer at ett eller flere av de sentrale virkemidlene i ordningen er lovforankret. Ekspertgruppen mener det er behov for en lovforankret BHT-plikt med en bred partsmedvirkning i ulike prosesser. Dette kan best gjøres innenfor rammene av et lovbasert system som sikrer en mest mulig treffsikker, kostnadseffektiv og kvalitetsmessig god ordning.

Den lovbaserte modellen

Ekspertgruppen foreslår å gå videre med den lovbaserte modellen og har utarbeidet tre varianter av denne. 

  • Variant A, som skal være en frivillig ordning med bistand fra kompetent aktør. Denne varianten har som hovedmål at BHT-ordningen blir frivillig for de virksomhetene som kan dokumentere liten HMS-risiko. 
  • Variant B som skal være en dynamisk ordning. Her vil plikten til å tilknytte seg BHT gjelde for noen utpekte bransjer som omfattes av bransjeforskrift. Variant B skal sees i sammenheng med utviklingen i arbeidslivet og løpende kunnskapsutvikling og tilsynserfaringer knyttet til risiko i ulike bransjer. Denne varianten harmonerer bra med arbeidsmiljølovens filosofi om risikobasert arbeidsmiljøarbeid samtidig som det er en dynamisk, fleksibel og kunnskapsbasert ordning. 
  • Variant C som skal være en virksomhetstilpasset generell ordning. Her skal det være BHT-plikt for hele arbeidslivet. En slik ordning vil være veldig omfattende å håndtere for Arbeidstilsynet. 

Ekspertgruppen anbefaler variant B. Variant B er den som i størst grad bygger på dagens ordning, men som søker å rette opp i de mangler og den praksis som i størst grad hefter ved denne. Dette er en dynamisk innretning av bransjeforskriften, med partsinvolvering, som vil sikre at BHT-plikten i størst mulig grad er knyttet til myndighetenes risikobilde, og være i takt med utviklingen i arbeidslivet.

Det skjer mye på dette området, og som kjent forhandles det om en ny IA-avtale. Dette er begge svært sentrale områder for ergoterapeuter, ikke bare som ansatte, men også som viktige fagpersoner med kompetanse på begge områdene. Ergoterapeutene arbeider med høringssvar til rapporten.

Copyright © 2024 Ergoterapeutene

Norsk Ergoterapeutforbund
Stortingsgata 2, 0158 OSLO
Tlf: 22 05 99 00
Epost: post@ergoterapeutene.org

Ansvarlig redaktør:
Else Merete Thyness
E-post: emt@ergoterapeutene.org
Mobil: 95 73 93 13

Annonseansvarlig:
Erik Sigurdssøn
E-post: erik@addmedia.no
Mobil: 90 03 09 43

Ergoterapeuten er medlem av
Fagpressen

Personvernerklæring

Til Ergoterapeutene.org

Ergoterapeuten er utgitt av
Norsk Ergoterapeutforbund
www.ergoterapeutene.org